Roper Bruce med perfekte skarreR`er. Og vi skriker tilbake med all kraft i lungene. Varmen fra de ti tusen ekstatiske menneskene er nærmest ikke til å holde ut, gassproduksjonen har økt kraftig etter x-antall øl, likevel er det en stor skjønnhet i det harry`e.
Jeg er sliten, lei og så forbanna trøtt. eksamen om 2 dager. Og hva har jeg gjort den siste uken? ikke en dritt. Eller, jeg har trent endel, jeg har ryddet rommet og jeg har vært på konsert. Men antatomien har jeg gjort veldig lite med, selv om den ligger i konstant i tankene. Kanskje derfor jeg ubevisst nå sitter å hører "the weeping song" med Nick Cave om og om igjen. Men som kloke Cave synger; "I won`t be weeping long". Det er jo tross alt bare to dager igjen av denne torturen. Etter det er det gasskammeret som venter, også kalt medikamentregning.
I går avsluttet jeg min "christina ser legender"-turne, men Maiden i vestlandshallen ( med Trivium som oppvarmere). Det var fint. Veldig fint. Helt til jeg (pinlig nok), ble litt lei. Jeg vet ikke om det var han idioten som hele tiden måtte ta meg på hodet på en veldig rar måte, om det var beina som verket som en besatt, eller om det rett og slett var fordi det var varmt, illeluktende og veldig langvarig for en som syns maiden er mer enn OK, men langt fra Seigmen (ok, dum sammenligning, men det er dagenderpå og jeg prøver å formulere meg fint her). Uansett, denne frøkna har iallefall hatt en fin opplevelse, og lært betydningen å bli venner med et par svartmetallere på to meter. praktisk. Jeg har aldri vært kjent for å fatte meg i korthet. det gjør jeg ikke denne gangen heller, men oppsummerer: jeg har sett maiden, det var stort, mye større enn Axl Rose for å si det sånn, jeg har to dager på å lære meg sinnsykt mye anatomi, mikrobiologi og slike ting, og er jeg fremdeles litt harry.
dessuten Ida; jeg er stolt av deg!
http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1574602 |
posted by christina at 
