| SCREAM FOR ME, BÆRRRGEN |
Roper Bruce med perfekte skarreR`er. Og vi skriker tilbake med all kraft i lungene. Varmen fra de ti tusen ekstatiske menneskene er nærmest ikke til å holde ut, gassproduksjonen har økt kraftig etter x-antall øl, likevel er det en stor skjønnhet i det harry`e.
Jeg er sliten, lei og så forbanna trøtt. eksamen om 2 dager. Og hva har jeg gjort den siste uken? ikke en dritt. Eller, jeg har trent endel, jeg har ryddet rommet og jeg har vært på konsert. Men antatomien har jeg gjort veldig lite med, selv om den ligger i konstant i tankene. Kanskje derfor jeg ubevisst nå sitter å hører "the weeping song" med Nick Cave om og om igjen. Men som kloke Cave synger; "I won`t be weeping long". Det er jo tross alt bare to dager igjen av denne torturen. Etter det er det gasskammeret som venter, også kalt medikamentregning.
I går avsluttet jeg min "christina ser legender"-turne, men Maiden i vestlandshallen ( med Trivium som oppvarmere). Det var fint. Veldig fint. Helt til jeg (pinlig nok), ble litt lei. Jeg vet ikke om det var han idioten som hele tiden måtte ta meg på hodet på en veldig rar måte, om det var beina som verket som en besatt, eller om det rett og slett var fordi det var varmt, illeluktende og veldig langvarig for en som syns maiden er mer enn OK, men langt fra Seigmen (ok, dum sammenligning, men det er dagenderpå og jeg prøver å formulere meg fint her). Uansett, denne frøkna har iallefall hatt en fin opplevelse, og lært betydningen å bli venner med et par svartmetallere på to meter. praktisk. Jeg har aldri vært kjent for å fatte meg i korthet. det gjør jeg ikke denne gangen heller, men oppsummerer: jeg har sett maiden, det var stort, mye større enn Axl Rose for å si det sånn, jeg har to dager på å lære meg sinnsykt mye anatomi, mikrobiologi og slike ting, og er jeg fremdeles litt harry.
dessuten Ida; jeg er stolt av deg!
http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1574602 |
|
|
|
| christina+eksamslesing |
= zombietilstander.
forsøket på å holde dette til en litt seriøs blogg blir ødelagt i disse periodene. blir ikke bedre når jeg finner et bilde av meg der jeg macher bloggen (! woho, liksom...gad,hele bloggen min roper emoooo...). uansett, her er jeg i all min råååsa prakt, misstenkelig lik en heks er jeg også, noe som igjen forklarer endel...
jeg må legge meg. ca for en time siden. |
|
|
|
| nok en ny plass, nytt fylke og nytt liv |
Nåværende status: christina fosse, sykepleier student. I føkkings Førde.
Hvorfor jeg ikke er i Tønsberg, drømmen der jeg faktisk kom inn, er et kapittel i seg selv. Men Førde er OK, så lenge man av og til klarer å lukke øynene og drømme seg bort. Spranget fra å være en vimsete medie-student i Volda til å ende opp som hardworking wannabe-sykepleier er iallefall stort. Det begynner å bli lenge siden jeg satt hele natten i vinduet mitt på loftet i veromodahuset, stirret utover havnen med en røyk i munnen. Tiden har forandret seg stort. Forbi er nattelivet, endeløse fester og soving til langt på dag. Nå er det opp før fuglene fiser. og ja, jeg røyker ikke engang mer. Hvem er jeg egentlig?
Fra i sitte å vrenge hodet i irritasjon over pagemaker og andre vrange programmer, tar jeg meg støtt og stadig i å sitte å mekke litt fiktive plakater og slikt i photoshop, programmet jeg en gang ønsket død og begravet. Jeg koser meg med å lese medievitenskap på do, og fletter kommunikasjonen inn i casene mine. Boken min på en annen side, den døde. hardt og brutalt i sommer, da jeg fant ut at jeg bevegde meg mot en patetisk behn-aktig suppegreie. Jeg skal ikke bli den nye Nigthingale, men da heller ikke den nye Gaarder.
noe er derimot den samme:
*jeg blogger her ca en gang i året
*jeg skjønner at over entusiasmen fra enkelte lærere
faktisk har drept blogg-gleden for evig og alltid
* jeg skjemmer meg enda over de dårlige oppgavene her
* Men har likevel ikke hjerte til å slette dem
* jeg har en veldig stygg blogg (ikke mer rot med html nå chris!)
* jeg får porno-reklame
* jeg er 100% sikker på at det bare er jeg som leser denne bloggen
over and ut, snakkes om et år... |
|
|
|
| comeback |
seigmen gjør comeback, dum dum boys kommer tilbake, og nå kommer jeg pokker meg tilbake også. som blogger vel og merke. på jorden har jeg alltid vært, selv om kanskje man kan lure på dette noen ganger... denne ganger befinner jeg meg derimot ikke som informasjons-student i volda, men som informasjons-student/hardworkingwoman på et lite sted kalt frekhaug. lite og lite sted, frekhaug er jo som kjent blitt satt på kartet. for første gang i historien i grunn. og man trenger vel ikke gå nærmere inn på den saken... (det blir en stund til jeg sier pang, du er død til hunden min vel og merke....)
nå kjenner jeg at dette blogg-greiene er minst like kjedelig så sist, så jeg gidder ikke skrive mer for denne gang. det var gøy i noen minutter. så blir man lei... |
|
|
|
| snøfulle høyder og renne-sminke |
| jeg er tilbake i den harde hverdagen etter over 2 år på latsiden. hver dag står jeg opp før fuglene fiser og seiler meg avgårde til praksis. arbeidslivet er fint igrunn, skal ikke påstå at eg stresser så ufattelig mye. selv om det er nok å gjøre, og eg gjør faktisk det også. akkurat nå er jeg i gang med en info-perm som skal ligge på pasientenes rom. jeg holder også på med endel ting som skal ut på nettsiden, og et infoskriv om en ny tredemølle. jeg jobber MASSE med den tredemøllen! ellers har jeg fått meg en ny hobby, som består av vinteraktiviteter. det hele begynte med at meg og ida fant to sparker bak huset. etter mange dager med sparking i hele volda, fant jeg ut at sparken min egentlig ikke var serlig solid. da bytter man til rompeakebrett. noe som forøvrigt var mye mye artigere. sparbakken blir aldri den samme til beins.. |
|
|
|
| har nå... |
lagt ut den pinlig dårlige oppgaven min.. heldigvis den siste... denne velger eg IKKE til eksamen!!! !
|
|
|
|
| mappe oppgave 4 |
TEKST SPRÅK OG INFORMASJONSDESIGN
MAPPEOPPGAVE 4
JOURNALISTISKE TEKSTER
INNLEDNING:
I min oppgave om journalistiske tekster vil jeg i del 1 legge frem de to tekstene jeg har skrevet, den ene beregnet for tv, den andre for radio.
Tekstene vil være i form av et manus til de to forskjellige mediene. I del to vil jeg begrunne valgene jeg har gjort og gå nærmere inn på målgruppe, medium, radio/tv-stasjon og programpost. Saken jeg har skrevet manus til er historien om 2 åringen Yuta som ble reddet ut fra en begravd bil under jordskjelvet i japan, og som mistet både sin mor og søster i den tragiske hendelsen. Jeg har valgt to forskjellige vinklinger på saken, noe jeg vil begrunne i del to.
DEL 1
Jeg vil i denne delen legge frem mine to manus for ett radio og tv innslag.
Fjernsynsreportasje:
Nyhetsanker: og så over til historien har rystet en hel verden. Og det er lille Yuta som står i sentrum.
(over til oversiktsbilde av jordskjelvrammet område)
reporter kommer inn i bildet med en trist, men alvorlig mine.
Reporter: japan har opplevd sitt verste jordskjelv siden 1995. 31 mennesker er bekreftet død og minst 3.400 er skadet. Jordskjelvet er målt til 6,8 på Richters skala Likevel er det ikke dette som har satt mest inntrykk på verden.
(bilde av den begravde bilen)
reporter: En mor med to barn ble levende begravd i jordskjelvet. Redningsmannskapene har i dag jobbet på spreng for å få de stakkars menneskene ut av bilen. Gleden var stor da de klarte å få ut 2 år gamle Yuta.
(bilde av redningmannskapet ta ut gutten og løfte han fra mann til mann)
(over til nærbilde av gutten)
reporter: dessverre er det nok like mye glede å sorg for familien. Selv om gleden var stor da lille Yuta ble reddet ut, var sorgen et faktum da moren og den et år eldre søsteren ble bekreftet døde. For lille Yuta ser fremtiden derimot bra ut for. Tiltross for at han har mistet sin nærmeste familie.
Radio:
Nyhetsanker: redningsmannskapene måtte til slutt gi opp kampen for å få ut storesøsteren til to år gamle Yuta som ble reddet ut av en bil som var blitt begravd under jordskjelvet i japan. Barnas mor ble også reddet ut av bilen, men døde på sykehus like etter. Jordskjelvet i japan har til nå tatt 31 menneskeliv og 3.400 mennesker er skadde. Flere mennesker ventes omkommet i det største jordskjelvet i japan siden 1995.
DEL 2:
Fjernsyn:
Målgruppe: i denne sammenheng vil målgruppen være folk som er opptatt over hva som skjer i verden og som selvfølgelig ser på nyhetene. Generelt kan en si det så enkelt at målgruppen til denne saken er seerne.
Medium: Siden denne saken er beregnet på tv, er det naturlig at en spiller mye på bilder og lyd. Jeg har valgt å få med at reporteren er alvorlig og tydelig beveget av situasjonen. Gjennom bilder, lyd og reporteren prøver jeg å spille mest mulig på folks følelser (phatos), for dette er en sak som burde røre folk, selv om den i grunn er såpass uvesentlig for verden i denne sammenheng siden det er 29 andre som også er døde. Her er det snakk om å finne den gode historien, en sak som rører ved folks følelser, som gjerne folk kan engasjere seg mer i enn med en sak der mange er drepte og gjerne ikke vekker så mye empati. Mange tall vil gjerne sjokkere, men på langt nær sette følelser i sving som med en historie om en stakkars gutt som redder livet, men som allikevel mister moren og søsteren i en tragisk naturkastrofe. For folk flest er nærhet og relevans viktige faktorer, og folk flest tar lettere til seg slike saker. Jeg har også valgt bildene som en viktig faktor i dette, og ikke minst nærbildet av Yuta som akkurat er blitt reddet ut av den begravde bilen. Dette bildet gir gjerne folk mer ”engasjement” i saken, fordi en klart å tydelig kan se den lille ungen og hva han har vært gjennom.
Tv-stasjon: jeg har valgt å lage denne saken rettet mot TV-Norge. Dette fordi det ofte er denne kanalen (og tv2) som tar opp slike saker. Nrk er litt mer saklig og fokuserer gjerne på helheten, mens tvnorge gjerne drar frem slike ”tåredryppende” saker.
Programpost: jeg har beregnet en reportasje som skal være på slutten av nyhetssendingen ”aktuelt”. Jeg har valgt å ha dette på slutten fordi dette er en typisk sak som pleier å avslutte nyhetene. Det er vanlig å ha en enten glad eller rørende nyhet på slutten og denne innholder begge elementer. Reportasjen vil også bli sendt i ”ukeaktuelt”, et nyhetsmagsin som summerer opp ukens hendelser i verden.
Radio:
Målgruppe: lyttere generelt, folk som vil holdes oppdatert over hva som skjer i verden.
Medium: jeg har valgt å ha en rein nyhetssak, som bare blir lest opp av nyhetsoppleseren og ikke har noen lydeffekter. Dette vil jeg komme tilbake til under programpost.
Radiostasjon: Jeg har valgt å lage en sak for nyhetene på NRKp1. Dette er en kanal som har nyheter hver halve time, men en sendetid på tre minutter. Derfor blir ikke denne saken så lang, fordi det er mange nyheter som skal puttes inn på få minutter.
Programpost: denne saken hadde egentlig kunne gått inn i hvilken som helst rekkefølge i sendingen, men jeg har valgt å plassere også denne saken som siste sak i sendingen. Dette fordi den er kanskje ikke så viktig som de andre nyhetene fordi dette er en sak som dreier seg om en forholdsvis ”liten” sak i større sammenheng. Likevel syns jeg det er en såpass viktig sak å formidle, fordi dette er en sak som folk bryr seg om og lar seg røre av. Det er som jeg har nevnt tidligere, saker som rører ved folks følelser som er de gode historiene, og gjerne ikke de som omhandler de største sakene.
|
|
|
|
|
|
posted by christina at 
